abonnement | om oss | annonse | café diplomatique | debatter
lenker |
søk på politikk kultur media filosofi bøker | tidligere aviser

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

prøv vårt nye
leserforum
!

Tidligere utgaver
arkivsøk:
prøveeksemplar

nyhetsbrev:
til epost
:
Innmelding
Utmelding

ansvarlig utgiver og redaktør Truls Lie

adresse:
Tostrup terrasse 1
0271 Oslo
Norge

telefon:
0047-22434245
Månedens siste uke, ellers tlf-svarer.


Le Monde diplomatique er en fransk/internasjonal radikal politisk-filosofisk månedsavis med internasjonalt fokus. Avisen utgis i 45 land med et totalopplag på 1.500.000 (herav den franske i 400 000 eks.) . Dessuten utgis en rekke web-utgaver.

N
ordiske diplomatique er flerspråklig og utgis i Norge, Sverige, Danmark og Finland (norsk som hovedspråk.)
En tredjedel av avisens innhold redigeres av vår nordiske redaksjon, mens resten er vårt utvalg fra den franske utgaven. Vi plukker også fra Le Monde Diplomatique sitt bimånedlige magasin Manière de voir ("måter å se på").
Les også første leder av redaktør Truls Lie fra april 2003.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

_


juni 2004
For abonnenter:

Avisen i PDF (enkelsidet)

Veikartet for privatisering
NEDBYGGING: Over hele Europa privatiseres bedrifter og tjenester som tidligere har hørt inn under offentlig sektor.

Religionens tilbakekomst
STATSKIRKEN: Globaliseringen har forsterket religionenes posisjon i samfunnet, og religiøse argumenter gjør seg stadig mer gjeldende i den offentlige debatt i Norge. Hvordan forholde seg til religionens comeback?

Kunsten å begrense hodene

Å betrakte andres lidelser
Filosofi: Hva er det med Irak som minner om Francis Bacon?

mai 2004

Tid for samfunnslønn?
RADIKAL REFORM: Samfunnslønn kan forenkle trygdesystemet og gjøre en rekke stønadsordninger overflødige – slik som økonomisk sosialhjelp, studiefinansiering og kunstnerlønn.

Den truende samfunnslønnen
Norge, med sin rikdom og erfaring som velferdsstat, er blant de få land som kan innføre samfunnslønn.

Feminismens utfordringer
KVINNEKAMP: En av de viktigste utfordringene for feminismen i dag er å gi kvinner anledning til å definere sin egen frigjøring gjennom utveksling av felles erfaringer av undertrykking. Vår farligste fiende er myten om at kampen er vunnet.

«Antireklame» selger
REPRESSIV TOLERANSE: Storaksjoner mot reklame på metroen i Paris er blitt et hett tema i franske medier. Antireklamebevegelsen fremstilles som trendfenomen på glanset papir. Få forsøker å finne ut hvorfor bevegelsen har oppstått.

Mangfoldig motstand

april 2004

Symbolsk ulydighet
AKTIVISME: Norsk aktivisme kritiseres for ikke å være aktivistisk nok. Tar den politiske kulturen i Norge brodden av radikalismen og kreativiteten?

Krisens mulighed
FILOSOFI: I lyset af Madrid 11. marts rejser sig atter spørgsmålet, hvad en krisetilstand er.

Det store sviket
VETERANER: I talene sine takker Bush de amerikanske soldatene som tjenestegjør i Irak. Men han vil ikke besøke de unge mennene og kvinnene som kommer tilbake fra krigen blinde eller uten armer og bein. Dette sviket har en lang historie.

Spanias emosjonelle valg

Le Monde diplomatique – femti år i Frankrike, ett år i Norden


–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Følgende artikler fra juni kan leses av abonnenter eller i papirutgaven

Stat og privat i utviklingsland

Kan kirker bli moskeer?

Den indre emigration
DANMARK: Måske det var på tide igen at diskutere i det offentlige og private rum, alle de ting som vi fortrænger for husfredens og lykkens skyld. Eller ønsker vi blot uforstyrrede at kunne fortsætte tilværelsen i Felix Hafnia, fortsætte det indre eksil på sikker afstand af verden?

Musikk som brobygger
I begynnelsen av mai holdt unge palestinske musikere en konsert i Ramallah under ledelse av den israelsk-argentinske dirigenten Daniel Barenboim. Noen dager senere mottok Barenboim den prestisjefylte israelske Wolf-prisen. Her er hans tale under prisutdelingen, som fant sted i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.

Grå soner langs muren
PALESTINA: Det foreligger konkrete planer om bygging av industriparker langs Israels «separasjonmur». Dette vil være en gråsone der israelsk lønnsnivå og arbeidslivsbestemmelser ikke gjelder. Både palestinske og israelske forretningsmenn ser dette som en unik mulighet til å bruke billig palestinsk arbeidskraft i et «sikret» område.

Russland tilbake til fremtiden
SOVJETNOSTALGI: Markedsliberalismen har langt ifra svart til forventningene i det russiske folket, og det i så stor grad at arven fra Sovjetunionen fremstår i et nytt og mer fordelaktig lys.

Frihandel for hvem?
ØKONOMI: Transnationale selskabers andel af verdenseksporten har været støt stigende op gennem 1990-erne. Det indebærer en demokratisk pris. Men spørgsmålet er, om øget frihandel giver økonomisk fremgang for de fattige lande.

Bødlerne dør også
TJETJENIEN. Hvad vil Vesten? At det afghanske scenario gentager sig? Genopleve den djævelske sekvens Taleban, al-Qaeda, Manhattan?

Tvilerne taler i Washington
KRITIKK: Okkupasjonen i Irak har ført til en dyp legitimitetskrise for makthaverne i USA. De kritiske røstene blir stadig flere, også høyt oppe i det militære og politiske hierarkiet. En amerikansk offiser advarer: «Vi kan ikke fortsette lenge i denne retningen. Det amerikanske folket vil ikke godta det.»

Mester uten medlidenhet

Langsom liberalisering
INDIA: Manmohan Singh ble i mai utnevnt til ny statsminister i India. Singh regnes som arkitekten bak de store økonomiske reformene i India på begynnelsen av 1990-tallet, da han var finansminister. De siste årene har Singh klaget over at økonomien ikke har «vokst fort nok», og mye tyder på at den nye statsministeren vil sette fart på liberaliseringen av indisk økonomi, som fortsatt er lite integrert i verdenshandelen.

Håpets by

Emirat i endring
QATAR: En moderniseringsprosess er i full gang i det rike golfmonarkiet Qatar. Stikkordene er al-Jazeera, Washington-allianse og sport. En konfliktfylt kombinasjon.

Grænser for ny teknologi

De smarte bombene

Bilder og bødler

Retten til å slappe av
ARBEID: Latskap som dødssynd, lediggang som roten til alt ondt, arbeidet som dyd. Er mennesket skapt for å arbeide? Hva med uvirksomhetens frihet?