Le Monde diplomatique – femti år i Frankrike, ett år i Norden

I april for ett år siden kom første nordiske utgave av Le Monde diplomatique.
I mai måned for femti år siden (1954) kom første utgave av franske Le Monde diplomatique – med undertittelen «Avis for diplomatiske kretser og store internasjonale organisasjoner». Den gang var Le Monde diplomatique i første rekke rettet mot ambassader, som et utenriksbilag til dagsavisen Le Monde. Dette endret seg fra begynnelsen av 70-tallet. Le Monde diplomatique har i dag en selvstendig redaksjon, og 49 prosent eies av de ansatte og venneforeningen Les Amis du Monde diplomatique. 50-årsjubileet i Frankrike feires med stormønstringen Voix de la résistance (Motstandens stemmer) i Paris 8. mai – med deltakere som Arundhati Roy, Naomi Klein, Toni Negri og Jacques Derrida. Jubileets kunstbok markerer også hvordan tekst og kunstverk kommer i dialog på avissidene – bildet illustrerer ikke, men skaper betydning og deltar i meningsbæringen. Fremfor endeløse repetisjoner av verdens presidentfjes.
Avisen finnes i dag på 17 språk, og leses av rundt fem millioner over hele verden. Le Monde diplomatiques lesere oppgir to hovedgrunner til sin interesse: 1. Avisens radikale og dyptpløyende analyse av verdens storpolitikk. 2. Artiklene fra geografiske områder av verden som er lite dekket i vestlige (eller nordiske media).
Hovedsakelig er Le Monde diplomatique en radikal månedsavis. Radikaliteten ligger i det å yte motstand, med et åpent ønske om grunnleggende reformer i forhold til uhemmet markedsliberalisme og imperialisme. Avisprosjektet bryr seg, er engasjert, er et prosjekt med internasjonalt moralsk ansvar. Eksempelvis initierte Ignacio Ramonet i franske Le Monde diplomatique den nå verdensomspennende bevegelsen Attac med lederartikkelen «Avvæpne markedet» i desember 1997.
Ett år i Norden har allerede gitt oss nærmere 40 000 lesere – hovedparten er norske, rundt ti prosent danske og noen svenske. Fortsetter opplagsveksten er vår non-profitt avis økonomisk selvbærende i løpet av andre året.
Det første året hadde vi også glede av å bli distribuert til Morgenbladets abonnenter i Norge. Vi vedlegges nå fast til Klassekampens dagsabonnenter som deres internasjonale «månedsmagasin». Klassekampen kan også følge opp enkelte av sakene lokalt. Nordiske Diplomatique har nå tilknyttet to egne journalister og en «researcher» for å bringe en undersøkende/oppsøkende artikkel i hvert nummer (se forsiden). Annet eget stoff hentes hovedsakelig fra andre internasjonale media, deriblant en artikkel om hovedkunstneren som benyttes til illustrasjon av avisen (se side 16-17).
Vi mener at Norge trenger en sterkere internasjonal orientering i journalistikken – grenseløs på flere måter. Diplomatique er i så måte et dristig, men nødvendig avisprosjekt.
Vi søker et internasjonalt ansvar – i betydningen internasjonal solidaritet fremfor liberalistisk globalisering. Vi stemmer heller ikke for et «Festung Norwegen», med en offentlighet som er seg selv nok – selvnytende, navlebeskuende og kulturoppsnobbende.
Vi i nord har stor frihet til å være politiske, til å kunne delta ansvarlig i internasjonale og lokale «polis». Nye bevegelser, subkulturer, nettverk, NGO’er, «undergrunnsdiplomatier» og kreative samarbeid er derfor også våre fora. Nordiske Le Monde diplomatique knytter nå til seg et selvstendig nettverk – en krets av rundt 50 mennesker som tar internasjonalt ansvar. Avisen skal i likhet med Frankrike være mer enn et papirforum og nettsted, vi vil også skape fysiske møtesteder for dialog.
Takk kjære lesere for at dere er der. Jo flere som kommer til, jo større innflytelse får vi i den norske og nordiske offentligheten. Vårt ettårsjubileum feires med 32 siders avis, og Cafe Diplomatique i Oslo 30. april (se side 27).

Se også kommentarer til artikkelen i andre medier.