abonnement | om oss | annonse | café diplomatique
lenker |
søk på politikk kultur media filosofi | tidligere aviser

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Tidligere utgaver
arkivsøk:
prøveeksemplar

nyhetsbrev:
til epost
:
Innmelding
Utmelding

ansvarlig utgiver og redaktør Truls Lie

adresse:
Tostrup terrasse 1
0271 Oslo
Norge

telefon:
0047-22434245
Månedens siste uke, ellers tlf-svarer.


Le Monde diplomatique er en fransk/internasjonal radikal politisk-filosofisk månedsavis med internasjonalt fokus. Avisen utgis i 45 land med et totalopplag på 1.500.000 (herav den franske i 400 000 eks.) . Dessuten utgis en rekke web-utgaver.

N
ordiske diplomatique er flerspråklig og utgis i Norge, Sverige, Danmark og Finland (norsk som hovedspråk.)
En tredjedel av avisens innhold redigeres av vår nordiske redaksjon, mens resten er vårt utvalg fra den franske utgaven. Vi plukker også fra Le Monde Diplomatique sitt bimånedlige magasin Manière de voir ("måter å se på").
Les også første leder av redaktør Truls Lie fra april 2003.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

_


november 2004
For abonnenter og SMS-betaling:

Avisen i PDF (enkelsidet)

Ingen norsk uttrekning fra Irak
– Norge skal fortsette å stå i Irak så lenge FNs anmodning til medlemslandene om å bidra står ved lag, sier Høyres Inge Lønning til Le Monde diplomatique.

Norge skal med andre ord stå last og brast med USA til «the bitter end», skal vi tro ...

Petersens problem
IRAK: Utenriksminister Jan Petersen vil helst slippe å bli konfrontert med avsløringer om norsk våpenutlån til Irak-krigen. Han nekter å kommentere sine egne påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak. Vi ser tilbake på Petersens uttalelser i...

Rett venstre?
De norske journalistene Magnus E. Marsdal og Bendik Wold (M&W) har nettopp skrevet en svært viktig bok for vår samtid: Tredje venstre – for en radikal individualisme.

Tekstens hovedpoeng er at frihet bare er mulig med likhet som...

Slummens hellige krigere
MAROKKO: En voldelig fundamentalistisk retning er i ferd med å utvikle seg i Marokkos slumstrøk. Selvmordsaktivistene i Casablanca i mai 2003 kom fra en av byens forsteder, som preges av elendige sosiale forhold og total eksklusjon fra resten av...

Sosialisme for de rike
Uavhengig av om John F. Kerry eller George W. Bush vinner valget i USA, vil champagnekorkene sprette hele valgnatten gjennom i en mausoleumsaktig steinbygning på Yale-unversitet i New Haven, Connecticut. Midt på universitetsområdet ligger nemlig...

Tyrkia og EU
Debatten om Tyrkias eventuelle inntreden i EU om tolv års tid er ikke særlig nyansert, og har gitt rom for mange fantasiforestillinger. Mot en bakgrunn av «sivilisasjonenes sammenstøt» vitner debatten om Vestens identitetsmessige angst overfor...

forrige måned

– Målet er demokratisk kommunisme
Alliansebygging: I Norge forsøker partiene til venstre å samle seg til regjeringsmakt. Le Monde diplomatique har møtt italienske Giovanni Berlinguer – medlem av Europaparlamentet – til en samtale som går direkte inn i debatten om samling på den...

Auschwitz og Beslan
Filosofi: Det umenneskelige vokser frem under ekstreme omstendigheter. Men bør utilgivelige handlinger tilgis?

Humanitær ufarliggjøring av motstand

Kinas modstridende diplomati
UDENRIGSPOLITIK: Kina opprioriterer relationerne til andre stormagter, især USA. Samtidig balancerer diplomatiet på en knivsæg i spørgsmålet om Nordkorea.


––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Følgende artikler fra november kan leses av abonnenter, via SMS-betaling, eller i papirutgaven

Adjø til Jacques Derrida

Algeriekrigen

Anti-kolonialisten Sartre
Algeriekrigen: Den franske filosofen Jean-Paul Sartre engasjerte seg kraftig for Algeries uavhengighet under krigen som varte i åtte blodige år, fra 1954 til 1962. «Vi er personlig medskyldige i forbrytelsene som begås i vårt navn», skrev han henvendt til den franske befolkningen, «fordi vi har makten til å stoppe dem».

Den postmoderne tilstand: 25 år etter
Filosofi: Franske Jean-François Lyotard ble mot sin vilje og hensikt, en nyliberalismens profet, en jappenes postmodernist og intellektuelle alibi. Innen kulturlivet vasser kunstnere, gallerister, kritikere og publikum sammen i et ‘anything goes’ - den postmoderne epoke kjennetegnes av svekkelse.

En ende på sulten
LANDBRUGSPOLITIK: Vi bør forpligte os på, at alle mennesker kan blive mætte. Det kræver ændringer i landbrugsproduktionen og en bedre balance mellem markedsideologien, der synes alting er simpelt, og en mere nuanceret opfattelse af en verden, der er kompleks i naturlig, social og politisk henseende. Frankrigs forhenværende landbrugsminister giver her et bud på det 21. århundredes landbrugspolitik.

Et nyt partnerskab for udvikling af Afrika

Et vinnende vesen?
VALGKAMP: Her følger en oppsummering av årets presidentvalgkamp i en av «svingstatene» i USA, Vest-Virginia. Denne fattige delstaten har tradisjonelt vært en bastion for demokratene, men for fire år siden fikk George W. Bush flest stemmer her. Det kan han få denne gangen også, mest på grunn av sin folkelige fremtoning.

Føydale frilansere

Humanitære leiesoldater?
Afrika: En ny generasjon leiesoldater får nå fotfeste på det afrikanske kontinent gjennom private sikkerhetsselskaper. Disse oppnår legitimitet gjennom å fremstå som «humanitære aktører».

Hvem er redd for storebror?
OVERVÅKNING: Skal vi rett og slett bare slå oss til ro med at vi blir konstant overvåket? Det er tendenser til at nettopp det er i ferd med å skje. Vi lar oss overvåke i den tro at det gjør oss tryggere.

Kaotisk privatisering av krig
IRAK: Krigen i Irak har vært et gigantisk eksperiment med bruk av private selskaper i krigføring og militære støttefunksjoner. Private aktører har kostet dyrt og bidratt til økt ustabilitet, men utgjør en sentral del av krigsmaskineriet.

Leiesoldater før og nå

Mamma jobber deltid
SMÅBARNSMØDRE: Barn eller arbeid er fortsatt et dilemma for kvinner i Vest-Europa. Mangelfullt barnehagetilbud og ulike kontanstøtteordninger får mange kvinner til å slutte i jobben eller arbeide deltid. Politiske holdninger til yrkesaktive småbarnsmødre varierer likevel fra land til land.

Mellom drøm og virkelighet
ISRAELSK KUNST: Dekonstruksjon av sionismens opprinnelsesmyter er et sentralt tema for israelske kunstnere. I politisk eksplisitte verk viser de brutale sider ved det som i Israel kalles «situasjonen» – konflikten mellom Israel og Palestina.

Michel Foucault i alle kanaler
Foucault: Det er Foucault-høst i Paris i år. Anledningen er at det er 20 år siden Michel Foucault døde. Konserter, teaterforestillinger, filmprogram, utstillinger og konferanser er viet den franske tenker. Foucault er blitt mer enn en filosof. Han er blitt en klassiker. Han er blitt et emne for kunst og kultur. Men mer enn å hylle Foucault ønsker de forskjellige arrangørene å kaste et nytt og aktivt blikk på Foucault. Et eksempel på dette er kunstverket 24h Foucault.

Nej til den biopolitiske tatovering
BIOPOLITIK: USA påtvinger idag indrejsende med visum til at lade sig registrere i et kartotek og efterlade digitale fingeraftryk. Denne ekstreme form for statskontrol varsler en ny global, biopolitisk tilstand.

Om å ha en rask eller nølende tunge

Om å rapportere nedenfra
journalistikk: Nylig utkom John Pilgers bok Tell Me No Lies, en artikkelsamling med både historiske og nyere eksempler på journalistikk som «nesten forandret verden». I dette eksklusive utdraget etterlyser John Pilger flere maktkritiske journalister i dag. De trengs mer enn noen gang.

Radikal subjektivisme
Litteratur: Nobelprisvinderen i litteratur 2004, østrigeren Elfriede Jelinek, skriver prosa, der går ret imod Østrigs selvforherligelse. Jelinek bruger selv betegnelsen «pornografi» om sit forfatterskab, men måske er det rettere obskøne værker, der råber såvel «hold kæft» som «gør hvad de vil».

Revolusjonens valkyrje
Sosialisme: De første årene etter den russiske revolusjonen fikk Aleksandra Kollontajs radikale tanker om likestilling og seksuell frigjøring fremtredende plass. Hun var verdens første kvinnelige ambassadør i Norge. Vi ser på hennes syn på revolusjon og kjærlighet.

Saddams medskyldige går fri
RETTSSAK: Fem amerikanske presidenter, minst tre franske presidenter, flere britiske statsministere og en lang rekke vestlige næringslivsledere burde stått på tiltalebenken sammen med Saddam Hussein når rettssaken mot den tidligere irakiske diktatoren kommer opp.