Le Monde diplomatique har forsøkt å kartlegge hva norske stortingsrepresentanter mener om den norske utenrikspolitikken og deltakelsen i Irak-krigen (se tabell). En representant fra alle seks politiske partier i Stortingets utenrikskomité, samt Venstres parlamentariske leder, er spurt. Svarene viser ikke bare tydelige uenigheter mellom regjeringspartiene, men også blant de potensielt fremtidige regjeringspartnerne Ap, Sv og Sp.
Dersom Lønnings erklæring er representativ for regjeringens syn på norsk militær tilstedeværelse i Irak, er dette nye signaler fra en regjering som tidligere snakket om å trekke alle de norske styrkene ut fra Irak på forsommeren 2004. Bakgrunnen for at Lønning kan si at FN anmoder medlemslandene om å bidra, var at USA fikk gjennom dette i FNs sikkerhetsråd på ettersommeren 2003.
De andre fire stormaktene i sikkerhetsrådet ønsket ikke en konflikt med USA på dette tidspunktet. Spesielt Kina, Russland og Frankrike håpet at okkupasjonen ville vise seg såpass vanskelig å gjennomføre at en anmodning fra FN om å bidra i praksis ikke betydde så mye. Dette har de tre stormaktene siden fått rett i. Ukraina er det niende landet som nå trekker seg ut av Irak.
Når Lønning nå sier at Norge skal stå i Irak så lenge anmodningen står ved lag, sier han med andre ord at Norge skal stå der så lenge USA okkuperer landet. Det vil være umulig å vedta i sikkerhetsrådet å fjerne en slik anmodning når den først er vedtatt. Ethvert forsøk på noe slikt vil USA blokkere med sitt veto.

Lønnings korte og uforbeholdne svar er ikke desto mindre et uttrykk for holdningen Norge viser frem internasjonalt. Som et resultat skrev 82 republikanske kongressmedlemmer nylig takkebrev og roste den norske innsatsen i krigen mot terror samt deltakelse blant «Koalisjonen av villige» i Irak.
Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, indikerer i motsetning til Lønning at tilstedeværelsen skal vurderes løpende:
– Den beskjedne gruppen som er igjen etter anmodning fra irakiske myndigheter, vil bli løpende vurdert, sier hun.
Ifølge KrFs stortingsrepresentant Lars Rise har norske soldater en annen kvalitet enn irakere og amerikanere:
– Norske verdier vil forhåpentligvis representere noe annet enn den brutalitetskulturen irakere er oppdratt i, og også den som kom til uttrykk i Abu Ghraib-fengselet, sier han.
– Den norske opptreningen av irakiske offiserer skal jo bestå i å gi langsiktig opplæring i demokrati, menneskerettigheter og behandling av sivile i tråd med internasjonale avtaler, hevder Rise.
Ifølge både Venstre og KrF har Norge egentlig trukket seg ut av Irak.
– Offiserene som er igjen bør være så lenge det er behov for å observere hva som skjer, med tanke på en større norsk humanitær innsats på et senere tidspunkt, mener Rise.
Til det samme kommenterer Skei Grande:
– Norge har allerede trukket sine styrker ut fra Irak. Vi kan være med videre hvis FN ber om det, og vi får en bredere internasjonal front for å gjenreise landet.
Det er uklart hvor Venstre og KrF henter tanken om en forestående humanitær gjenreisningsaksjon fra.

Ap, Sv og Sp mener i motsetning til de borgerlige partiene at de norske offiserene bør hentes hjem fra Irak. Når det gjelder en norsk opptrening av irakiske styrker er de fremtidige regjeringspartnerne imidlertid på kollisjonskurs, både når det gjelder standpunkter og i framstillingen av hva som er de konstitusjonelle fakta i den politiske behandlingen så langt.
Ifølge Thorbjørn Jagland, leder i utenrikskomiteen: – Et enstemmig Storting har gått inn for at NATOs hovedkvarter på Jåttå skal utdanne noen offiserer fra Irak. Dette er naturlig innenfor den NATO-rammen som nå er trukket opp, og er noe helt annet enn å bli stående med regulære styrker i Irak.
Også Sp er for en slik opptrening, ifølge partileder Åslaug Haga.
Opprinnelig støttet også SV en slik opptrening da saken var oppe i Stortingets utvidede utenrikskomité. Etter misnøye fra antikrigsnettverket Hent Soldatene Hjem og etter at 71 prosent¹ nordmenn svarte at de var mot norsk trening av irakiske offiserer, snudde imidlertid SV.
SV-leder Kristin Halvorsen sier følgende til Le Monde diplomatique:
– NATOs opplæring av irakiske soldater i Irak skjer til tross for betydelig motstand innen NATO. Norge har akseptert det til tross for motstand i Stortinget og i folket. Det er alvorlig at Regjeringen involverer Norge militært i Irak til tross for at vi gikk mot krigen og på tross av den sterke motstanden i Norge. Det undergraver vår kritiske linje under krigen.


[tabell]







2 Blant de som har sagt dette er Edward Kennedy (senator), Bob Herbert (spaltist i New York Times) og Paul Krugman (professor i internasjonal økonomi ved Massachusetts Institute of Technology.