abonnement | om oss | annonse | tidligere aviser | café diplomatique
søk etter: politikk samfunn media kunst filosofi

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Tidligere utgaver
arkivsøk:
prøveeksemplar

nyhetsbrev:
til epost
:
Innmelding
Utmelding

ansvarlig utgiver og redaktør Truls Lie

adresse:
Tostrup terrasse 1
0271 Oslo
Norge

telefon:
0047-22434245
Månedens siste uke, ellers tlf-svarer.


Le Monde diplomatique er en fransk/internasjonal radikal politisk-filosofisk månedsavis med internasjonalt fokus. Avisen utgis i 45 land med et totalopplag på 1.500.000 (herav den franske i 400 000 eks.) . Dessuten utgis en rekke web-utgaver.

N
ordiske diplomatique er flerspråklig og utgis i Norge, Sverige, Danmark og Finland (norsk som hovedspråk.)
En tredjedel av avisens innhold redigeres av vår nordiske redaksjon, mens resten er vårt utvalg fra den franske utgaven. Vi plukker også fra Le Monde Diplomatique sitt bimånedlige magasin Manière de voir ("måter å se på").
Les også første leder av redaktør Truls Lie fra april 2003.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

_


mars 2005
For abonnenter og SMS-betaling:

Avisen i PDF (enkelsidet)

Den kapitalistiske tendensen
Jeg har sjelden sett en amerikansk professor gråte i en paneldebatt. På konferansen «Culture in the Global Village» spurte jeg nemlig panelet om hva en «avatar» var, og fikk forklart at det var den «stedfortreder» man brukte i dataspillene, den...

India utfordrer Coca-Cola
I 1977 ble Coca-Cola kastet ut av India takket være daværende industriminister George Fernandes og hans tolkning av indisk lovgivning om utenlandske investeringer. Den 23. oktober 1993 kom selskapet imidlertid inn på det indiske markedet igjen,...

Skinndebatt om EU-grunnlov
Folkeavstemninger: Flere land skal i de kommende månedene holde folkeavstemning om EU-grunnloven, men få vet hva som egentlig står i traktaten. Det nyliberale manifestet som traktatens Del III er, blir unndratt befolkningenes oppmerksomhet, skriver...

forrige måned

Ikke så nobel pris
Økonomi: Det er rabalder omkring «Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel», som sist år gikk til nordmannen Finn E. Kydland. Vitenskapsfolk krever at prisen løsrives fra Nobel-navnet eller legges ned. Nobels etterkommer kritiserer...

De nye intellektuelle
Filosofi: Hva er det som får noen mennesker til å velge noe så slitsomt som å være intellektuelle?

Fra veldedighet til rettferdighet
BISTAND: Globalt demokrati må være å sette FN i stand til å beskytte svake og undertrykte uten å være avhengig av gaver og velvilje fra stormaktene.


––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Følgende artikler fra januar kan leses av abonnenter, via SMS-betaling, eller i papirutgaven

Armenere uten land
EKSIL: Alle verdens landflyktige har de samme indre bildene, speilbilder av et land som var deres. Fjernt fra egen jord, i landflyktighet fra seg selv, er mennesket nesten ingenting.

Rystelser i Libanon
ATTENTAT: Visste de som tok livet av Rafik Hariri at de på symbolsk vis beseglet det syriske regimets skjebne?

Kierkegaard og kødets skælven
FILOSOFI: Rationaliteten bør ikke længere være samfundsvidenskabens motor. Vi bringer her et interview med Bent Meier Sørensen i anledning af hans bog Making Events Work. Or, How to Multiply Your Crisis. 

Kan fire ruter forandre verden?
SERIEGLOBUS: Med utspring i finsk bistandsmiljø bruker foreningen World Comics tegneserier som redskap for sosial forandring og bevisstgjøring. Gjennom verksteder i Afrika og Asia lærer vanlige folk å uttrykk tanker og opplevelser i tegneserieform. Seriene brukes i aktivistiske opplysningskampanjer.

Barn som regjeringsagenter
KONTROLL: Matpakka, Rusken og Blekkulf er geniale politiske virkemidler for styring av familien.

Reklamens politiske potens
tema: Kan populærkulturelle produkter have en politisk indflydelse. Når tøjfirmaet Benetton i samarbejde med non profit organisationer bruger truede aber i deres kampagne, er der så blot tale om et kynisk blikfang for at sælge en vare? Eller ligger der ligefrem en mulig politisk gevinst bag?

Et politisk nederlag
70-ÅRENES ITALIA: Dagens Italia har behov for å gjenoppdage de demokratiske verdiene landet eksperimenterte med på 1970-tallet, skriver Antonio Negri, og gir et historisk overblikk som forklarer dette behovet. Fra et svakt italiensk 68-opprør dannet det seg et virvar av sosiale og politiske elementer som ikke klarte å modernisere kapitalismen, og en opprørsbevegelse som utartet seg til blind ekstremisme.

Moralkrise? Absolutt!
Essay: De nykonservative liker å snakke om den dype «moralkrisen» våre ettergivende, narsissistiske samfunn er rammet av. Forslag om å forby kommunistiske symboler tyder på at vi faktisk befinner oss midt i en dyp etisk-politisk krise, skriver Slavoj Zizek.

For en neve dollar
VALUTA: George W. Bush har hittil vært mer interessert i «krigen mot terror» enn i dollarkurs og budsjettunderskudd. I sin andre presidentperiode kan han bli nødt til å prioritere annerledes, så ikke dollarvåpenet vendes mot USA selv.

Bedriftsøkonomisk skolepolitikk
UTDANNING: Nasjonale prøver har vært et stridstema i norsk skole den siste tiden, og professorer har protestert mot omleggingen av universitetene. Denne debatten er ikke begrenset til Norge. Internasjonalt arbeides det for å redusere utdanningssektoren til en produsent av kunnskap som kan verdsettes ut fra rasjonalitets- og effektivitetskriterier.

Nederlandske «pilarer»

Ny kurs i Nederland
Van Gogh-drapet: Innvandringsdebatten i Nederland har beveget seg fra å legge vekt på sosiale og økonomiske spørsmål til å konsentrere seg om kultur og religion. Skiftet kom lenge før drapet på regissør Theo van Gogh.

Den viltvoksende metropolens fortolker
BILLEDKUNST: Da kunstneren Lin Yilin gikk ut av kunstakademiet i 1990 med utdannelse i tradisjonell kinesisk kunst og humaniora, var millionbyen Guangzhou kastet ut i en aggressiv kapitalisme og eksplosiv ekspansjon. Den kinesiske millionbyen er knapt gjenkjennelig fra den ene dagen til den andre.

Mellom nasjonalisme og islamisme
Sentral-Asia: De fem sentralasiatiske landene strever med å befeste nasjonal samhørighet i en region som trues av ustabilitet. Samtidig er islamistiske organisasjoner på fremmarsj, styrket av politisk undertrykking.

Glemte minner
Paris 1968: Den offisielle historien om studentopprøret i Frankrike i mai 1968 har i stor grad bortforklart hendelsene som et ungdomsopprør uten sosial og politisk dybde. Men samarbeidet mellom arbeidere og studenter gjorde denne bevegelsen til en kraftig utfordring av den sosiale orden.

Kampen om vannet
GIGANTPROSJEKTER: Storstilte transportprosjekter for å frakte vann til storbyer og jordbruksområder, skaper miljøproblemer og opprettholder overforbruk.

Hvordan minnes fortidens grusomheter?
Auschwitz-markering: Hvis ungdom viser respektløshet overfor minnet om Holocaust, er det kanskje fordi medier og skole vektlegger moralisme – ikke forståelse og kunnskap?

Nykolonialisme i Elfenbenskysten
KONFLIKT: Frankrike har vært vant til å operere fritt i kulissene i Afrika, men i Elfenbenskysten har den tidligere kolonimakten måttet forsvare sine interesser i fullt dagslys. Det har ikke vært noe pent syn. Den perfekte forbrytelses tid er kanskje forbi – selv i «La Françafrique».

Ingen skam å snu
Privatisering: Store deler av vannforsyningen i Frankrike har i løpet av det siste tiåret havnet på private hender. Skandaler med overprising og dårlig kvalitet på tjenestene har fått flere kommuner til å gå tilbake til offentlig styring. Og det går bra.

Den danske populisme
NASJONALPOPULISME: I den mest maksimale populistiske form har især Pia Kjærsgaard i Danmark og Carl I. Hagen i Norge formået at samtænke den muslimske indvandring med velfærdssamfundets kontrakt mellem borger og stat. Det netop overståede danske folketingsvalg i februar 2005 bekræftede udviklingen.

Stormaktsspill om Sentral-Asia